
I do because I live, I live because I do
Medvirkende:
Danser og koreograf: Therese Markhus
Lydkomposisjon veileder: Stine Janvin
Lysdesign: Karl Oskar Sørdal
Fysisk veileder: Ingunn Rimestad
Dramaturgisk veileder: Melanie Fieldseth
Multiteknikker, video og bilder: Thomas Lønning
Støttet av: Norsk Kulturråd
Co-produsert av: RAS/Regional Arena for Samtidsdans, TOU og Elefantteateret
Kunstner Therese Markhus viker ikke unna for å dykke i det sårbare og vonde. Utgangspunktet for kunstnerskapet er personlige erfaringer og det fysiske og psykiske avtrykket de etterlater seg. Uttrykket er drevet av nødvendighet med valg av kunstneriske virkemidler som svarer til utfordringen. Hun er kjent for utstrakt samarbeid med musikere og visuelle kunstnere og for å la de ulike kunstuttrykkene påvirke hverandre.
I Do Because I Live, I Live Because I Do er et intenst kroppslig vitnemål om minner, slektsbånd, nåtid og fremtid, men også mot og selvbekreftelse. Soloen, som er første gang Markhus står alene på scenen siden Heart fra 2003, er første del i trilogien
CLOSE(D). Gjennom spisset bruk av lys, mørke, lyd og pust arbeider Markhus med kroppens utholdenhet og styrke mens hun tester grensen mellom å eksponere og beskytte, å være synlig og usynlig både for seg selv og andre.
English version:
Therese Markhus is an artist who isn’t afraid to dig where it hurts. Her work departs from personal experience and the weight of the physical and emotional imprint it leaves on body and mind. This gives her performances a sense of urgency and
inevitability. Markhus works willingly across art forms and is known for strong collaborations with visual artists and musicians.
I Do Because I Live, I Live Because I Do is an intense testimony of the body to memories, family bonds, the present and the future. The solo piece, which is the first time Markhus takes the stage alone since Heart in 2003, is the first part of the trilogy CLOSE(D). Through careful use of light, darkness, sound and breath, Markhus focuses on stamina, resilience and strength while she tests the border between
exposure and protection, visibility and invisibility, both to herself and others.
Se forestillingen her: